Skip to content
FreeGuitarTabs

Mjelle

Terje Nilsen
Version1
Download chord source (.txt)
90

Chords in this song

Strum
D-DU-UDU
Æ  lengta ofte utover  te Mjelle,
 når  vinter'n kommer krypan kald  og kvit.
 Førr  stranda ligg så still  oppunder fjellet,
 og anna  folk tar sjelden turen dit.
 Der kan  æ gå og drøm  mæ bort aleina,
 om tie  som førr alttid e  førr bi.
 Der kan  æ finn mæ rare  skjell og steina;
kver  og en, et støkke  poesi.
 Og sanda e så mjuk og fin på Mjelle,
 som balsam førr en bygutts såre bein.
 Selja lyse grønn i ly av fjellet,
 og lufta e så velsigna rein.
 Der kan æ ligg og mys mot Lofotveggen
 som heng lengst nord i havet lyseblå.
 Der lar æ mygga sug sæ mætt på leggen,
 du må ha vært der førr å kunn førrstå.
 Og sjøl når nordvinden slår sæ vrang på Mjelle,
 så gjer det sjelefred og helsebot.
 Førr småbekkan som stupe blindt fra fjellet,
 de landa alltid rygt ved fjellets fot.
 Og bølgan som bryt brått oppetter stranda,
 de trekk sæ stilt tebake kver en gang.
 Ja, Mjelle e førrskjellig fra alt anna,
 sjøl kråkeskrikan har en vennlig klang.
 Hvis alle hadde funne sæ et Mjelle,
 ei stille strand som fylte dem med fred.
 Der de kunn sett sæ ned i ly av fjellet,
 og tenk igjennom tingang en gang te.
 Så hadde kanskje verden vært en anna,
 og sinte rop blitt overdøvd av sang,
 de trekk sæ stilt tebake kver en gang.

Source: Songsterr · Rights holder? Request removal.

Readable chord sheet for Mjelle by Terje Nilsen

[C]Æ lengta ofte ut[Dm]over te Mjelle,
n&ar[G]ing;r vinter'n kommer krypan ka[C]ld og kvit.
F&osl[Am]ash;rr stranda ligg så st[D]ill oppunder fjellet,
og [G]anna folk tar sjelden turen [C]dit.
Der [C]kan æ gå og dr[Dm]øm mæ bort aleina,
om [G]tie som førr alttid [C]e førr bi.
Der [Am]kan æ finn mæ rar[D]e skjell og steina;
[Fm]kver og en, et stø[C]kke poesi.

Og sanda e så mjuk og fin på Mjelle,
som balsam førr en bygutts såre bein.
Selja lyse grønn i ly av fjellet,
og lufta e så velsigna rein.
Der kan æ ligg og mys mot Lofotveggen
som heng lengst nord i havet lyseblå.
Der lar æ mygga sug sæ mætt på leggen,
du må ha vært der førr å kunn førrstå.

Og sjøl når nordvinden slår sæ vrang på Mjelle,
så gjer det sjelefred og helsebot.
Førr småbekkan som stupe blindt fra fjellet,
de landa alltid rygt ved fjellets fot.
Og bølgan som bryt brått oppetter stranda,
de trekk sæ stilt tebake kver en gang.
Ja, Mjelle e førrskjellig fra alt anna,
sjøl kråkeskrikan har en vennlig klang.

Hvis alle hadde funne sæ et Mjelle,
ei stille strand som fylte dem med fred.
Der de kunn sett sæ ned i ly av fjellet,
og tenk igjennom tingang en gang te.
Så hadde kanskje verden vært en anna,
og sinte rop blitt overdøvd av sang,
de trekk sæ stilt tebake kver en gang.